Begravelse

Så er lille, kjære mamma kommet til sitt siste hvilested.

Torsdag ettermiddag la hun ut på sin siste reis "rundt Vika" som hun pleide å si. Vi stoppet ved huset hennes en liten stund. Huset og plassen betydde mye for henne. Det ble en tur i kveldsrød himmel. "Kvelds klårning, gir skitten morning", pleide hun å si. (Hun hadde et uttrykk for det meste!)

Og jammen oppstod begravelsesdagen med snøbyger! (- Og tsunami i Stillehavet! Den datoen 11.03.11 vil nok bli stående i historien....)

Jeg har lenge hatt planer om at når mor dør, så kan jeg tenke meg å dekorere kista selv. Nå ble det vanskelig for meg å gjennomføre denne gangen (pga helsesituasjonen min da..) Jeg dro til Høyvik gartneri, forklarte hvordan jeg hadde sett for meg dekorasjonen, og om de tok utfordringen. Og jammen gjorde de det! Det ble en god prat med dekoratøren på tlf noen dager etter, og det ble et resultat akkurat som jeg hadde tenkt! Jeg er så fornøyd!

Utgangspunktet er mitt barkehjerte, som hang på døra vår til jul.
Ingrid laget verdens beste sjokoladekake til vårt lille private minnesamvær. Pyntet i Lollo (som alle kallte henne) -stil. Med fargesterke marsipanroser og sølvkuler!

Ellers hadde vi innslag av trekkspillmusikk i begravelsen. Det fallt seg helt naturlig siden det var favoritten til Lollo. Det passet så fint! Da rant tårene, det er rart hvordan musikk vekker minner og følelser.

Jeg klarte å gå etter kista til gravstedet, godt støttet av en stødig mann ved min side. Det er jammen godt å ha noen å støtte seg til! Jeg er hlt avhengig av det nå.

Lørdag ettermiddag er alle dratt, det er ro i heimen. Og nå kan jeg konsentrere meg mer om meg selv.

Decadron-tablettene holder på å ta tabben på meg, det er heftige greier! Synes jeg merker en ørliten bedring i funksjonen, og det tar jeg positivt. Har time hos kreftlege mandag, får også høre hans vurdering, spennende det også...

Huset er fullt av blomster -som jeg elsker! Ingrid har ordnet med vaser og stell da hun var hjemme. Tusen takk for hilsener og omsorg!