onsdag 9. mars 2011

Hjernen er ikke alene

Så er jeg hjemme igjen. En stor erfaring rikere. Innleggelse søndag og hele opplegget på mandag var eksemplarisk fra sykehuset sin side. Jeg fikk god informasjon hele tiden, og ble møtt og ivaretatt på en flott måte.
Å få en ramme boltet fast på hodet, var veldig spesielt. Jeg harbilde av meg med den på, men legger ikke den ut her. Det kommer under filmsjanger blanding og skrekkfilm og scienche fiction..
Mandag hadde jeg ikke smerter, men dagen i går var helt forferdelig. Så akkurat det endrer seg fra dag til dag.
Og så er det ikke sånn at jeg vil merke så mye til bedring i funksjon før etter en stund. Det kan ta opptil en måned. Gangfuksjonen er nå så dårlig at jeg har problemer med å gå over golvet.

Det å ha bevegelsesvansker har blitt en stor utfordring. Alt tar tid, og må planlegges. Kan ikke bære med meg saker og ting. Og jeg som har sprunget opp og ned trapper! Å, som jeg ønsker å kunne bevege meg som før!

Det er rart å h problemer med å:
@snu seg i senga
@bruke to minutter på å komme seg ut av senga
@måtte støtte seg overalt for ikke å falle
@ikke ha kontroll over en fot som henger ned "drop-fot"
@kle på seg
@ m.m

Det er godt jeg kan litt om forflytningsteknikker, og av- og påkledning. Jeg har jo trent med slagpasienter med slike ting. Men det kan jeg bare si: Det er noe helt annet å oppleve det på egen kropp!!

På fredag under begravelsen til mor får jeg se hvordan vi gjør det praktisk. Gravplassen på Torvastad er ikke akkurat den best tilrettelagte for verken rullestol eller mennesker med bevegelsesvansker. Vi får se! Om jeg sitter eller går, om utseendet er forandret. Så er det MEG!

Igjen TAKK og TAKK for hilsener! Varme tanker og gode ord! Jeg vet at mange er med meg, og det gjør godt å vite!

4 kommentarer:

  1. Kjære Inger. Så fint at du har kommet gjennom nok en behandling. Men at det må ta nesten en måned før du kan få merke framgang! Det er nesten ikke til å tro. For en tålmodighetsprøve du settes på. Tenker mye på deg. God klem , Lillian

    SvarSlett
  2. Kjære Inger!
    Mine dypeste medfølelse til dere alle i anledning din mors bortgang. Når tiden for når et liv ebber ut er klar, er det ikke noe vi kan gjøre for å bestemme om det passer inn eller ei.

    Leser utfordringene du beskriver at du har, - jammen er du tapper som klarer å sette ord på dette. Vi er mange som håper at behandlingen du har fått skal virke. Lite aner vi om hvordan det har vært for deg å gå gjennom dette.
    Tenker ofte på deg, hilsen Ragnhild

    SvarSlett
  3. Må si du har vært modig som har tatt den operasjonen! Har tenkt på dere i dag, håper det gikk fint i begravelsen. Håper du får en velfortjent god helg nå!

    SvarSlett
  4. Godt å høre at du er hjemme igjen og fornøyd med behandlingen du har fått. Håper den motoriske bedringen kommer noe kjappere enn forespeilet og at smertene gir seg. Som du selv sier så vet du jo hvordan opptrening foregår. " Piptes",tar en tur innom når du er klar for besøk. Varm klem :)

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.