- som Bjørn Eidsvåg sier det i sangen sin i høst... Det overrasker meg hvor stor selvoppholdesesdrift man har i seg. Det er ikke lett å legge seg ned, kaste inn håndkle som man sier. Jeg har en stor evne til å mobilisere, ikke minst når jeg er på sykehus. Det er svært krevende i seg selv, og så er man jo SJUK i tillegg...
Men nå har altså denne sterke dama måttet gå ned for telling! De siste dagene har vært heftige! Jeg har mest vært plaget av nevropati i hender og føtter. Det er nummenhet og prikking, smerte, brennfølelse og kulde. Som konstant neglesprett (dialekt:naglabet) uten at man er kald. Det har vært så smertefullt at jeg måtte til med Paralgin Forte.
(bildet er fra 2007)I tillegg har jeg symptomene på selve svulsten, jeg går og beveger meg som en lett slagpasient. Alt tar tid, og jeg søler veldig mye.
Må følge med på om disse symptomene øker siden de nå har halvert dosen på de medisinene som skal regulere trykket i hjernen.
Krevende, men nå får vi håpe at jeg får fort plass på nevrokirurgisk avd. på Haukeland. Og at den behandlingen blir vellykket.
STYRKE-MOT-HÅP!
