For en del år tilbake leste vi en bok som heter Blant løver, Å leve med en livstruende sykdom. Tittelen på boka refererer seg til en episode fra Den afrikanske farm av Karen Blixen.
Hun utfordrer der sin forvalter på at de skal ut å jakte løver istedet for å legge ut gift. Hun har et uttrykk som sier "fritt lever den som kan dø"
Å leve med livstruende sykdom - med døden for øynene - er en eksistensiell utfordring. Forfatteren bruker det livet Karen Blixen hadde i Afrika med løvejakt, sykdom og truende falitt som et bilde på det samme.
Denne boka gav oss mye, og vi har stadig referert til at løvene herjer, feks.
Løvene har jo også forskjellig karakter. Noen er små og søte, og kan fort gå forbi. Løvene har jeg jo kjent på i større eller mindre grad gjennom alle disse årene med kreftsykdom.
Sist uke kom det en liten løve forbi igjen. Jeg begynte å miste kontroll over venstre fot, litt halting... Hva er det som skjer?I løpet av helgen økte det litt på, mandag og tirsdag også manglende kontroll i venstre arm. Dårlig balanse m.m Altså klare symptomer på nevrologiske forstyrrelser.
Onsdag valgte jeg å ta kontakt med sykehuset, og de ville ha meg innlagt med en gang.
I går slo selveste styggen til: Jeg har sannsynlig spredning til hjernen. Er egentlig innlagt på sykehuset, men har permisjon i helgen. Skal ta MR mandag morgen. Og det blir jo spennende hva svaret blir på den undersøkelsen, hvor det ligger, omfang osv. Spredning til hjernen behandles vanligvis med strålebehandling og/eller såkalt gammakniv. Oftest med gode resultater. Foreløpig er jeg på steroider, Decadron. Dette skal dempe trykket i hjernen.
I går slo selveste styggen til: Jeg har sannsynlig spredning til hjernen. Er egentlig innlagt på sykehuset, men har permisjon i helgen. Skal ta MR mandag morgen. Og det blir jo spennende hva svaret blir på den undersøkelsen, hvor det ligger, omfang osv. Spredning til hjernen behandles vanligvis med strålebehandling og/eller såkalt gammakniv. Oftest med gode resultater. Foreløpig er jeg på steroider, Decadron. Dette skal dempe trykket i hjernen.Plutselig er livet igjen endret på en måte. Det er klart det er tøft, og jeg vet jo at tiden renner ut. Men vi prøver jo som alltid å leve så vanlig som mulig, og leve her og nå.
For øvrig støtter jeg meg til salmedikterens ord (nr 596 i norsk salmebok):
"I dine hender Fader blid
jeg legger nå til evig tid
Min sjel og hva jeg er og har
Ta du det alt i ditt forvar!"
Det er slik jeg føler det!
Kommer nok mer etterhvert, men det skjer mye på engang... Så jeg vet ikke helt. Stor klem til alle!
