fredag 18. februar 2011

Blant løver

For en del år tilbake leste vi en bok som heter Blant løver, Å leve med en livstruende sykdom. Tittelen på boka refererer seg til en episode fra Den afrikanske farm av Karen Blixen.
Hun utfordrer der sin forvalter på at de skal ut å jakte løver istedet for å legge ut gift. Hun har et uttrykk som sier "fritt lever den som kan dø"
Å leve med livstruende sykdom - med døden for øynene - er en eksistensiell utfordring. Forfatteren bruker det livet Karen Blixen hadde i Afrika med løvejakt, sykdom og truende falitt som et bilde på det samme.
Denne boka gav oss mye, og vi har stadig referert til at løvene herjer, feks.
Løvene har jo også forskjellig karakter. Noen er små og søte, og kan fort gå forbi. Løvene har jeg jo kjent på i større eller mindre grad gjennom alle disse årene med kreftsykdom.
Sist uke kom det en liten løve forbi igjen. Jeg begynte å miste kontroll over venstre fot, litt halting... Hva er det som skjer?
I løpet av helgen økte det litt på, mandag og tirsdag også manglende kontroll i venstre arm. Dårlig balanse m.m Altså klare symptomer på nevrologiske forstyrrelser.
Onsdag valgte jeg å ta kontakt med sykehuset, og de ville ha meg innlagt med en gang.
I går slo selveste styggen til: Jeg har sannsynlig spredning til hjernen. Er egentlig innlagt på sykehuset, men har permisjon i helgen. Skal ta MR mandag morgen. Og det blir jo spennende hva svaret blir på den undersøkelsen, hvor det ligger, omfang osv. Spredning til hjernen behandles vanligvis med strålebehandling og/eller såkalt gammakniv. Oftest med gode resultater. Foreløpig er jeg på steroider, Decadron. Dette skal dempe trykket i hjernen.

Plutselig er livet igjen endret på en måte. Det er klart det er tøft, og jeg vet jo at tiden renner ut. Men vi prøver jo som alltid å leve så vanlig som mulig, og leve her og nå.
For øvrig støtter jeg meg til salmedikterens ord (nr 596 i norsk salmebok):
"I dine hender Fader blid
jeg legger nå til evig tid
Min sjel og hva jeg er og har
Ta du det alt i ditt forvar!"

Det er slik jeg føler det!

Kommer nok mer etterhvert, men det skjer mye på engang... Så jeg vet ikke helt. Stor klem til alle!

7 kommentarer:

  1. Eg trur du er ein flink løvetemmar, og at du klarar å omgås dei fleste løvene. Kanskje fordi du er glad i kattar?
    Eg har lese ein plass, klarar ikkje å huska kor: Som dine dagar er, slik skal din styrke vera. La oss håpa at det verkeleg har seg slik!

    SvarSlett
  2. Kjære Inger!
    Det var med klump i halsen jeg tidligere i dag leste det siste innlegget ditt. Jeg kjente at jeg måtte sende deg en hilsen. I Scala forbereder vi oss nå til Aftensang-kvelden som er i samarbeid med Brassen. En av salmene er "Blott en dag", - og denne kom i tankene mine da jeg leste det du skreiv. Derfor er det et sammentreff at Ingrid Mathilde siterer den samme salmen.

    Noen få år tilbake leste jeg også boken "Blant løver". Der var det et stykke som gjorde sterkt inntrykk på meg. Det var en offiser i millitæret som blei alvorlig syk og som satte et "skjold" rundt seg for å skjule for sine nærmeste hvordan det egentlig stod til med han. Dette gjorde han (i hans øyne) av kjærlighet til sine nærmeste, men resultatet blei at de såg at han led , men de nådde ikke inn til han. Han hadde ikke tradisjon for å dele sine innerste tanker.

    Takk for at du deler, Inger.
    Hilsen Ragnhild

    SvarSlett
  3. Vil bare sende en KJEEEEMPESTOOOR KLEEEEM til deg!!!Håper så inderlig.......

    SvarSlett
  4. Hei. Nå må jeg si at jeg virkelig føler med deg Inger. Ønsker av hele mitt hjerte at noen kan hjelpe deg. Ta løvene bort!!! Men du har en som går med deg vet jeg, og det er godt å høre at du føler det slik.
    Klem fra Hanne

    SvarSlett
  5. Mine varmeste tanker går til deg!! Jeg håper inderlig du kan få god hjelp av behandling og snike deg unna løveangrepet denne gangen også !!

    Varm klem !

    SvarSlett
  6. Tenker masse på deg Inger!!

    SvarSlett
  7. Tusen takk for en vakker, tankevekkende og åpenhjertig blogg. Det er ikke hvem som helst som våger seg i kamp mot løver. Noen gir opp bare de hører brølet. Men ikke du!
    Du må ha et helt spesielt godt materiale i deg som har tatt disse kampene, så tilsynelatende uredd, og en tro på at seieren er innen rekkevidde.

    Du åpner også øynene våre for de små og vakre ting vi har rundt oss, - som vi gjerne ikke ser. Takk Inger.
    Du virker full av en god kraft som gir deg styrke og ro, - måtte den fylle deg nok engang.
    Du er i våre tanker og bønner.......

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.