På vei opp i lav høstsol

Nå må jeg ta meg sammen, og gi litt informasjon på bloggen. Jeg har vært ganske dårlig denne gangen, ja! Etter mye spenning knyttet til CT-svaret om behandlingen hadde effekt - har jeg nok klappet litt sammen.... :/

Når i tillegg bivirkningene er sterke med mye ubehag, har en ikke så mye å stå i mot med. Uroen og engstelsen vokser med smerter og kvalme. Sånn er det bare.

Til tross for at jeg er ganske tungpusten, prøver jeg å gå tur hver dag - som vanlig! De siste dagene i herlig lav høstsol. Selv om det går seint, og det er mye pusting og pesing - så er det alltid godt å være ute! Det hjelper mot kvalme også.
Mange har gitt tilbakemelding på innlegget mitt "Hver dag er en sjelden gave". Det er absolutt lettere å holde fast på de dagene med klarvær og sol, og en føler seg rimelig lett i kroppen. Det er værre med de dagene med regn, regn, regn - og en føler seg langt fra i form!

MEN OGSÅ DE DAGENE ER EN GAVE - og SELVE LIVET ER EN GAVE!! Det er viktig å holde fast ved uansett vær og vind både på det ytre og det indre plan...

Da var jeg i gang igjen. Håper stadig på bedre dager nå fram mot ny tur til Bergen neste onsdag (17.nov.), med evnt ny kur 18. nov. Det blir liksom en spesiell tidsregning dette her...