Ferdig med to svært forskjellige bøker som begge på sett og vis handler om å danse med døden. Den første er "Mofongo" av Cecilia Samartin. Hvis du leser om boka på nettsidene til Bokklubben står det ikke annet enn at det handler om en gutt med hjertefeil osv.
Men på baksiden av boka står følgende: "Dette er en fortelling om å danse med døden, om hvordan små seire bygger vakre liv, om kjærlighet og lengsel gjennom generasjoner og om hjerter som brister på så mange måter. Mofongo viser at skillet mellom glede og sorg ikke er skjørt, men usynlig." Godt sagt!
Så er vi (min mann og jeg leser høyt) i ferd med å avslutte boka til Per Fugelli "Døden, skal vi danse?" Han får satt fingeren på mange sider ved det norske helsevesen, og bruker mye humor. Vi ler og gråter om hverandre - god terapi med andre ord. Begge bøkene anbefales på det varmeste.Å se døden i øynene - gjør livet og øyeblikket sterkere!
