mandag 17. mai 2010

17. MAI - i ro og mak

Flagget til topps i Storasundvn. HURRA FOR 17.MAI!!!
Så er 17. mai her, og vi feirer hjemme i år i ro og mak. (dvs når ikke de firbeinte bråker for mye....) Han far var oppe tidlig, og gikk "morgenprossesjon" i Bjørgene før salutten fra Storasund-skjæret kl 07.00.
Mor har pyntet seg med bunad "light". Sånn blir det når man bare er hjemme...
Det er jo sånn at når man lever med alvorlig sykdom, så blir høytider og merkedager gjennom året ekstra sterke. Det er dager til ettertanke..... Hvordan vil neste 17.mai være? Vi plantet dette lerketreet på 17. mai for 8 år siden, da jeg var nyoperert etter at kreften hadde rammet første gang. Da gikk vi tur i Bjørgene og hørte toget og barna i det fjerne.

Noen ganger er det sånn at det er godt å være ute blant folk en sånn dag. Å få mange hyggelige hilsener, og kjenne på tilhørighet til bygda og landet. Andre ganger er det best å trekke seg litt tilbake. Å sitte under et tre i hagen med ei god bok f.eks. Sånn ble det i år siden jeg er under behandling, og ellers er så mye på farten.
Men jeg har nå besøkt gamlemor på sykehjemmet og et lite kaffebesøk, på verandaen i sola, av Ella, svigerinne og niese var veldig hyggelig.
En liten dekor inne i anledning dagen!

Liten voffsedame med stort bein. Måtte bære det opp på loftet for å få ha det litt i fred. Så kry!

Ha en fortsatt god 17.mai til alle som er innom bloggen i dag!!! Vi preeeekææs!