Kan noen skru på dagslyset? I dsag har det vært så mørkt, og et møkkavær!! Etter en tur med vovene som Bambi på isen, har jeg kost meg innom-hus.
Nå har det gått noen dager siden vi kom hjem fra Bergen, og jeg har fått summet meg litt. Har brukt flere dager på å få ut jula (selv om jeg nå er i bedre form, går det sakte....:-/).
Alltid kjekt å fornye seg litt når man gjør rent huset også etter jul. Nytt dusjforheng i år, ikke så mye som skal til...
Fikk ny tekanne til jul i dette serviset som jeg samler på. Kjente at det var litt tidlig med det gamle gule med høne på, som vi har hatt til hverdags i mange år. Det får komme fram nærmere påske, tenker jeg.
Et lite vinter-arrangement i gangen....Da jeg var i Bergen nå, kom jeg over en diktbok skrevet av Anne Kollbotn fra Odda. Hun var født i 1956, fikk brystkreft i 1991 og døde i 2002 45 år gammel.
Flere av diktene traff meg veldig, noen er bare så flinke til å sette ord på hvordan det er å leve med kreft. Her kommer et av diktene:
Ikke fortell meg
Ikke fortell meg at
jeg er så sterk
at dette vil jeg klare
når huset mitt er i ruiner
Ikke fortell meg at
jeg er så flink
at jeg har klart det før
når ingenting er som før
Ikke fortell meg at
"de er så flinke nå"
"de er kommet så langt"
når jeg er i krigens skuddlinje
Ikke fortell meg at
jeg ser så godt ut
når sårene er åpne
og smerten river meg i stykker
Ikke fortell meg at
Gud har en mening med alt
når jeg må forlate mine barn
Ikke fortell meg så mye
se mine sår
La smerten min
trenge gjennom ditt angstpanser
og vær hjelpeløs med meg!
-----
Jeg må jo forte meg å si at jeg kjenner meg igjen i dette av og til, men jeg synes ofte det er godt å høre at jeg ser godt ut, og at jeg er sterk. Mange sliter med å finne noe å si, eller hva man skal si. Det er helt greit å ikke si noe!
Hvis jeg får tak i boka, kommer det kanskje flere dikt av Anne. Men dette var nok for i dag, nå skal jeg kose meg med god engelsk serie på TV!
Ha en god uke, jeg er snart tilbake. So long!
