tirsdag 26. juli 2011

Til ungdommen

Hallo til alle som titter innom, og lurer på hvordan det står til med meg. Da må jeg bare si at det har skjedd mye med meg, om ikke like mye som alt som har skjedd rundt en siden fredag. Jeg vil også være med i rosemarsj, og vil gjerne bidra med denne flotte store rosebuketten...

Jeg har også bilde av noen flotte valmuer tatt i Palestina i 2005. Blomster kan være symbol på kraft og styrke midt i en vanskelig situasjon.
Det har vært utrolig og sterkt å følge med på ungdommenes historier, og det samhold situasjonen utvikler. Gudstjenesten i Oslo domkirke på søndag var også sterk og veldig givende.

Når det gjelder meg, så har jeg stadig dårligere pust, svært nedsatt muskelstyrke og hetetokter. Jeg var innlagt sykehuset torsdag til fredag. Først fikk jeg vite at lungene var fulle av væske, og det måtte tappes med en gang. Men NEI kl23 fikk jeg vite at det ikke gikk an å tappe.
Det er spredningen som gir pustevanskene - og de de har bare blitt værre de siste dagene. I går var nok siste gangen jeg sleit meg opp trappene hjemme.
Vi ringte kommunen, og de var på pletten med en gang. Med seng, toalettforhøyer og toalettstol. Med aktiv hjemmetjeneste (ingerimyrenmannen) går dusj og påkledning også greit. I natt lå vi første natt i hovedetasjen hjemme. Og på da dagtid har jeg verdens beste utsikt til Karmsundet.

Så tar vi en dag om gangen, og støtter oss til at
"Håpet er ikke å løfte blikket langt fram, men å ta et steg av gangen"
Biskop Helga Haugland Byfuglien