søndag 26. september 2010

Dotter og bok....

Til ære for min niese Eli, som jeg skjønner er innom bloggen av og til så kommer det her oppskrift på Dots-kake. Jeg skjønner at Dots er tingen når man er i rette alderen....

3 pakker Dots Brownie kjeks ( TO pakker knuses i småbiter, hakkes med kniv)
75 g smør (smeltes og helles over kjeksen. Fordeles i en rund kakeform)
1 pk Philadelphiaost naturell
1 dl melis (ost og melis blandes med en mikser)
2 dl pisket krem
2 ss sukker (piskes med i kremen, alt blandes forsiktig sammen med ostekremen, alt helles i formen og bland inn den siste kjekspakken med knuste dots)
1 pose sjokolademousse
3 dl melk til moussen (lag moussen i henhold til oppskrift på pakken, og ha på kaka)
Kaken må stå og stivne i kjøleskap i 1 time. Pyntes med resten av kremen og sjokoladesaus.

Lykke til! Håper den smaker...

Så er det neste bok i leseringen:
Saras nøkkel. Hvis du vil lese en bok som du ikke kan legge fra deg, kan denne anbefales på det varmeste. Kjempefin bok! Med et trist tema. Merk deg datoen 16. juli 1942, da ble mange tusen jøder deportert i Paris av over 6000 franske politimenn. Dette er en hendelse ikke jeg har hørt om før. Snart kommer en film på kino også med dette som tema. Den heter "Utryddelsen". Den skal hvertfall jeg se. Hvis du vil lese mer om boka, kan du gjøre det her

Nei, nå må jeg ut å nyte fin været! Ha en fin søndag!!

onsdag 22. september 2010

Som dagene går....

Se for en flott bukett som hang på døra hos oss da vi kom fra Bergen på søndag!! Den var fra den alltid omtenksomme og rause sjefen og alle de andre på min arbeidsplass!! Det passet perfekt! Så flott å ha noe fint å se på i disse tøffeste dagene. TUSEN TAKK!! Jeg har takket Marie på sms, og jeg kommer innom så snart jeg er i stand til det..

Det er en stor verdi å ha mulighet for kontakt med arbeidsliv og kolleger når en er satt til side pga sykdom. Gjennom hele mine lange syke-perioder har det alltid vært godt å stikke innom!
De siste to dagene har vært litt tøffere enn det jeg trodde på mandag. Jeg hadde tiltro til at de kvalmestillende tablettene (Zofran) skulle gjøre dagene bedre, men all medisinering har sine sider, les: bivirkninger. Disse gir hodepine og trøtthet. Så jeg har ikke følt meg god, trøtt hele tiden...
Jeg har gjort ferdig en egenkomponert høstduk. Begynte på den i fjor, og tenk så har den blitt ferdig nå i høst. Jeg har jo skrevet før at blomster i alle varianter gir meg inspirasjon til kreativ aktivitet. Men det er ikke alltid at det kommer konkret til uttrykk..
Tusen takk til alle som sender mail, sms o.l. om at de tenker på meg! Det varmer skikkelig!!

mandag 20. september 2010

A room without view

Tilbake til heimen etter nytt opphold og ny kur på Haukeland. Denne gang med rom helt uten utsikt, men med fin bergensfrue som romkamerat.. Det er et eget liv inne på sykehus, og denne gangen kom jeg litt i klem mellom noen som hadde "røket uklar" - før jeg kom heldigvis!

Kuren har gått bra. Det er en stor påkjenning for kroppen å gå opp i vekt 6,7 kg på et døgn. Da skal jeg si man føler seg oppblåst og uvel. Heldigvis er jeg mer normal igjen nå. Vi kom hjem i går etter å ha hjulpet til med pussing av golv hos vår sønn. (Da måtte jeg og katten tape oss inne på et rom på loftet...)
Jeg er ikke så dårlig i dag som på samme tid ved forrige kur. Det kommer av at jeg kan ta den rette typen kvalmestillende enda noen dager til.. Så jeg ser litt lysere på tilværelsen også denne uken. I dag har jeg til og med klart et lite venninnebesøk, og det at jeg blogger er jo et positivt tegn... Det er vel noen som lurer på hvordan det går, tenker jeg.

En ny bok har jeg lest siden sist:
Denne boka er en skikkelig humrebok fra den svenske landsbygda. Den kan absolutt anbefales, og jeg har fått den, så hvis noen vil låne er det bare å si fra.
"Gamle gubber er lure som rever"....

Dette var nok for i dag. Ha det!

søndag 12. september 2010

Tur i fjellheimen

Søndag kveld, og vi er tilbake fra noen dager på hytta på Hildalsstølen. Endelig ble det anledning til å komme avgårde - for å samle krefter til neste omgang cellegift. Det er fantastisk å ha et slikt sted å kunne stikke seg vekk, og slappe av! Og moderne teknologi gjør det mulig for min mann å arbeide fra hytta. Mobilt bedbånd fungerte helt ypperlig på stølen!

Hyttas "beboere" synes nok det er kjekt med litt liv i "heimen", det har vært veldig stille hele sommeren....
Det er jo tross alt sauene som regjerer grunnen sommerstid i fjellheimen. Det var ikke mange igjen av dem nå, bare noen etterslengere. Det er høysesong for sauesanking i begynnelsen av september.
Dagene har vært gode, ja! Hele siste uka har jeg ikke vært kvalm i det hele tatt, og følt meg i relativt god form. Men nå kjenner jeg at hele kroppen er i ferd med å innstile seg på det som skal skje i slutten av uka. Jeg reiser til Haukeland på onsdag, etter blodprøver blir det ny kur på torsdag! De første dagene er jeg ganske dopet med kvalmestillende, men uka etter blir nok en ny dårlig uke. Jeg gruer meg, MEN hvis bare behandlingen kan virke....

Igjen: Takk for respons!!!

søndag 5. september 2010

Hver dag er en sjelden gave

Herlig søndag! Etter en liten "helvetesuke" med mye kvalme og kaos i kroppen, er det deilig å våkne til en ny deilig dag - med mulighet for å gå morgentur i Bjørgene:
Først ruslet jeg rundt i hagen og tok morgenbilder av blomstene. Det kommer nok flere av dem senere. Blomster betyr veldig mye for meg som uttrykk for liv, glede og til inspirasjon.
Det er veldig godt å komme seg ut, og kjenne at kroppen fungerer sånn noenlunde. Det er så rolig gjennom byggefeltet, folk ligger ennå. Og septembermorgenens klare luft begynner å gjøre seg gjeldende.
Det er fuktig i gresset, og tusenvis av edderkoppnett i gress og lyng -men også i trærne!
Gode støvler må til når det er så vått i gresset. Takk for turen!

For dem som lurer på hvordan det blir med behandlingen framover, så kan jeg bare si at neste kur blir 16. sept (legges inn på Haukeland 15.) Så er det tre uker til neste kur, som jeg evnt. kan få i Hgsd.
Etter tre kurer tas det nye CT bilder for å se om behandlingen har hatt effekt. Så avhenger det jo av resultatet og hvor mye kroppen tåler hva en gjør videre.

Jeg kan jo ikke tenke i lange løp. Prøver å holde fast ved at LIVET ER EN GAVE og at hver dag har en skinnende mulighet uansett livssituasjon!
Ha en fortsatt fin søndag! SEE U!